bye, bye, little bird

Nå er det slutt. På ordentlig. Offisielt.


Han sa: "Unnskyld for at jeg har vært stille i det siste, men det er ganske mye som skjer nå for min del... Bare sånn at du vet at det overhodet ikke er noe du har sagt eller gjort." 
Jeg svarte: "Okei. Fint at du sier det, for jeg trodde egentlig jeg bare kunne regne med at det ikke var noe mer..."
Han sa: "Med alt som skjer nå, så kjenner jeg bare at jeg trenger litt tid alene"

Han mener egentlig at nå tar vi en "pause". Vi går hver til vårt og fortsetter livene våre sånn som de var før vi møtte hverandre. Det gjelder i hvertfall for meg. Jeg skulle ønske at i stede for å distansere seg så ville han støtte seg på meg. For jeg kan og vil være der for han. Eller, jeg ville i hvertfall. Nå vet jeg ikke hva jeg vil. Jeg vil egentlig bare distansere meg fra han, ikke møte på han, ikke se han, ikke være med han. For da kommer smerten til å være mye mindre enn ellers. Jeg kjenner at jeg er sterkere. Jeg hadde bestemt meg for å slutte å snakke med han, slutte å bry meg om han. Det funket, selv om det var hardt. Det har gått mye lettere nå.

Selv om jeg vil at han skal komme tilbake å fortelle meg at han vil ha meg. For en lang stund.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits