a glance of reality

Iblandt tror jeg drømmene våre er ekte. At det er små glimt av fremtiden. At drømmene man drømmer om natten vil bli virkelighet om man ikke tenker for mye på dem. Om man ikke skaper dem. Drømmene man drømmer om natten er fremtiden. Grunnen til at jeg tror det er at jeg en gang hadde en drøm. En drøm om en gutt. En gutt jeg brydde meg veldig om. Jeg drømte at han var i utlandet med vennene sine. Jeg var plutselig i huset til min bestevenninne hvor mye skjedde. En jente ble slått ned, jeg ble slått ned. Jeg begynte å gråte og gutten jeg brydde meg sånn om, men som ikke brydde seg om meg kom meg til unnsetning. På krykker. Han brydde seg plutselig veldig. Noen uker etter denne drømmen så jeg et bilde av han fra en utenlandsreise han hadde dratt på etter denne drømmen. På bildet av han gikk han på krykker. 



Det er kanskje litt rart. Men jeg har tenkt mye på rare ting i det siste.
Hva er grunnen til at vi lever?
Hvorfor skjer det som skjer?
Straffes jeg?



Jeg tror alt er planlagt. At det er laget et stisystem i historien vår. At hvordan vi ender opp i det store og hele allerede er bestemt, men det er stiene vi velger å gå som bestemmer hvordan vi kommer oss til slutten. Akkurat som om alle stiene fører til det ene og sammen stedet. Om du møter motgang eller om du møter medgang bestemmes av stien du velger. Derfor klarer ikke jeg lenger å velge. Jeg vil helst aldri velge. Jeg vil gjøre alt på en gang for å ikke gå glipp av noe. Jeg ser på livet som en oppskrift. Med mange forskjellige ingredienser. Bytter man ut en ingrediens må man endre på de resterende ingrediensene, kanskje erstatte dem for at resultatet skal bli så og si det samme.



Jeg klarer ikke helt å uttrykke det jeg mener nå, men jeg føler at jeg selv skjønner det. Tror jeg. Eller. Dette ble for tungt.
 

Én kommentar

Sandra

12.05.2012 kl.13:59

Jeg har også opplevd det med drømmer.Og også med tanker.For litt siden skjedde akkurat det,jeg tenkte på to personer,som jeg ganske tilfeldigvis møtte kvelden etter og akkurat det bilde som hadde vært inne i hodet mitt,skjedde.Det var faktisk veldig rart.Men samtidig ikke.Nå føler jeg at alt er håpløst igjen,en uke etter det skjedde.Jeg klarte å ødelegge det.Skjønner ikke meningen med det.Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette til deg,men kjente meg så igjen og det du skriver, om - hvorfor skjer det som skjer og straffes jeg, det er noe av det jeg tenker mest på om dagen.Føler at de valgene jeg har tatt kommer å "hjemsøker" meg. Akkurat i det jeg hadde det så fint, og det beste som kunne skjedd i hele verden skjedde, blir jeg nedfor igjen og jeg er knust,igjen.Jeg tror også at det er mye som er bestemt,eller ihvertfall at det er en mening med noen ting her i livet.Men at det preges av valgene vi tar og at vi samtidig kan velge akkurat det vi vil.Jeg må ihvertfall tro det,for å kunne se fremover.Igjen,unnskyld for at jeg skriver dette her,men det du skrev fikk meg bare til å skrive ned mye av kaoset som surrer rundt i hodet mitt om dagen,som antageligvis ikke gir noen mening utenfra.Men takk uansett,for at du fikk meg til å føle at det er flere som undrer og tenker over noen av disse tingene.Eller noe..

Skriv en ny kommentar

hits