splendid suns

Nå er jeg på mitt svakeste. Det skal ikke noe mer enn et lite dytt før jeg kan falle sammen. Det er som om jeg går på stylter. Som om jeg holder pusten og venter på at noe skummelt skal skje. Jeg har så problemer med å tro på dette. Selv om dette er det fineste jeg har opplevd er jeg så redd. Så utrolig redd. Redd for at jeg bli etterlatt igjen. Redd for at dette heller ikke er riktig. 



Men jeg skal prøve å ikke tenke sånn. Selv om det er realiteten.



Jeg føler at jeg bare flyr og flyr. Høyere og høyere. Hver eneste dag som går løfter meg opp til et helt nytt nivå. Det er fantastisk. Det bobler og koker inni meg. Men det skal ikke noe mer enn et vindkast før jeg går ned i bakken og blir tråkket på. Igjen.



Jeg ødelegger meg selv. Med tanker. Jeg er så følsom akkurat nå at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg frykter et ødelagt hjerte så mye at jeg legger bånd på meg selv.  

2 kommentarer

marthe.

06.06.2012 kl.22:52

"when love knocks at your door, just breath, relax, and let it in. Because being afraid of happiness is complete nonsense."

Dreamer

06.06.2012 kl.23:01

marthe.: hjerte.

Skriv en ny kommentar

hits