living dead



Nå kan det bare gå oppover. Følelsen av å være så patetisk og ynkelig smerter og skjærer i kroppen. Jeg er helt skjelven og har ikke sagt et ord siden jeg sto opp. Jeg kan ikke være så lenge alene med mine egne tanker. I går var den første ordentlige reaksjonen jeg har hatt på det som skjedde og akkurat nå føler jeg meg som et spøkelse. Alkohol kurerer ingenting. Det gjør bare alt verre. Det gjør at bølgene blir så utrolig mye større, at man ikke klarer å handle på riktig måte. Jeg føler meg ubrukelig og vil helst bare dra herfra. Jeg må prate med noen. Selv om jeg ikke tror det kommer til å hjelpe. Jeg har pratet om det før og det gjør ingen forskjell. Det er så mange mørketall. Det nytter ikke uansett. Evig ødelagt innvendig. Jeg er egoistisk og drar med meg de jeg er glad i ned i det helvete jeg selv har skapt. 



Jeg klarer ikke å reparere meg selv. Ingen kan. 



Jeg er ikke på jakt etter lykke lenger. Jeg vil ikke lenger definere lykke. Lykke er ingenting. Det jeg leter etter er trygghet. Noen som passer på meg. Noen som bryr seg om meg og som ikke er flau over meg. Som kan gi meg den verdsettelsen og tryggheten jeg ikke har. Ta fra meg det som gjør meg så usikker og gi meg det som gjør meg sikker. Sikker på at jeg eksisterer. Gi meg den gnisten jeg hadde før. Den er tatt vekk fra meg og jeg vil drepe ham som tok den fra meg. Jeg vil kaste han inn til ulvene. La de rive han i fillebiter. Slik som han rev i meg. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits