nostalgia



Kommer jeg til å være låst? Låst i tanken på at alt blir som normalt igjen? Synes jeg at alt fortsatt er greit fordi jeg ikke har møtt virkeligheten enda? Det er så mye som surrer rundt i hodet mitt. Jeg orker ikke at realiteten skal slå meg hardt i ansiktet og åpne øyenene mine for det jeg ikke har sett, men trodde jeg hadde fått med meg. Jeg elsket å bare la meg fly hen og ikke tenke på noe av det gamle. Finne opp min egen virkelighet og la meg selv tro jeg er noe helt utenom det vanlige. Følelsen kan ikke beskrives og jeg vil være sånn hele tiden. Men det er farlig. Da ødelegger jeg alt. Da skuffer jeg så utrolig mange. Jeg er sterk og jeg skal tro på meg selv. Jeg skal tro at jeg klarer meg gjennom alt.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits