the conqueror

Hver gang jeg trekker pusten kiler det i magen. Når han sier pene ting kiler det i magen. Når jeg hører på den musikken som minner meg om han kiler det i magen. Når jeg puster ut kiler det enda mer i magen. Det er den deiligste følelsen. Den aller deiligste. Det er den følelsen som får meg til å føle meg levende. Ikke som et gjenferd på evig søken etter oppgjør. Jeg har fått mitt oppgjør og nå er tiden for å gå fredfult til mitt og levet i det som er skapt for meg. Harmonien og lykken. Jeg tenker ikke på fremtiden. Jeg tenker på nuet. Grunnen til det er at jeg ikke trenger å anstrenge meg så mye som jeg pleier. Jeg rekker å trekke pusten og slappe av. For jeg tror fremtiden er lys, derfor trenger jeg ikke bekymre meg over den. Jeg går oppover en trapp med motivasjonen som skal til for å nå toppen. Jeg flyr og jeg flyr. Som jeg har savnet å bruke den lille metaforen min. Jeg elsker å fly. Jeg elsker å kjenne vinden blåse under vingene. Kjenne friheten strømme gjennom årene mine. Fylle meg med alt godt. Gud, så deilig det er.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits