choking



Den tanken jeg sovnet med var den samme jeg våknet opp til. Den skar meg i hjertet og jeg visste ikke hva jeg skulle tenke, hvor jeg skulle gjøre av meg eller hvordan jeg skulle oppføre meg. "Du har forandret deg, du er ikke den samme som før" - nei, jeg er ikke det. Jeg er forandret. Jeg forandret meg ganske drastisk på kort tid. Og du vet det. Jeg skal ikke trenge å forklare det hele tiden og føle meg helt forferdelig fordi samvittigheten min dreper meg. Det blir for mye. Alt tynger. Jeg lå i sengen. Jeg skulle vært strålende fornøyd, men alt renner over. Ordene jeg vil si kommer ikke frem og hjelpen jeg trenger er milevis borte. Det eneste jeg vil ha er betingelsesløs kjærlighet. Hva skal jeg gjøre nå? Skal jeg gå tilbake til det som gjorde meg ulykkelig bare fordi det passer de rundt meg best? Var behagelig å se meg lide så inderlig? 

Tanken på å møte den hverdagen som tidligere var, gir meg en sviende følelse i hele kroppen. Jeg vil aldri ha det sånn igjen! 



For første gang på lang tid følte jeg at jeg levde. Nå tørker kroppen sakte, men sikkert, inn.  



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits