interrupted by the sirens in the street



Det er så fint. Det er så rent og ærlig. Hver gang jeg tror at jeg skal falle ned i den samme fellen går det den helt andre veien. Det er ikke så vanskelig som jeg trodde. At jeg skal få noe så fint servert på sølvfat er noe jeg aldri i livet kunne sett for meg. I hvert fall ikke etter de erfaringene jeg har hatt. Men nå har jeg det og jeg skal holde på det til siste slutt. Han skal lære meg å leve. Han skal lære meg hva det å være lykkelig faktisk er. Han skal lære meg å prate om det jeg føler i stede for å legge bånd på meg selv i frykt for at jeg skal ødelegge noe. Jeg skal alltid være ærlig og fortelle hva jeg faktisk tenker på. Jeg kan være meg. Jeg skal lære meg å være "meg" igjen. Den gamle meg som alltid var glad og blid, tenkte, men ikke så mørkt. Den "meg" som alltid var der for alle og ikke følte at hun skuffet mennesker hele tiden. Hun som levde og hadde bygget seg opp så mye. Hun skal jeg lære meg å være igjen. Etter at jeg har fikset hullet. Fått lappet det sammen og kommet meg avgårde. Ut på veien igjen hvor jeg hører hjemme. I morgen skal jeg ringe etter hjelp. Takket være deg. Endelig skal jeg prøve å få orden på ting.



 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits