13.09.2012

Jeg har det mye bedre. Men jeg er fortsatt veldig følelsesmessig ustabil. Jeg føler på en måte at jeg presser meg tilbake i de gamle skoene selv om de er blitt alt for små. Jeg klarer ikke stole på de menneskene jeg burde, jeg forestiller meg det verste scenarioet i hodet mitt. Jeg ser meg selv stå målløs igjen mens jeg strekker en hjelpeløs hånd for å holde igjen det som gjorde meg glad. Det er ikke sunt, men jeg kan heller ikke henge fra meg den sorte kappen helt enda. Den kan ikke løftes av skuldrene mine uten at jeg har funnet noen måte å kle meg uten.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits