the hour of the rising sun



"Du må ikke nekte deg selv å tenke. Du må la tankene strømme, la deg selv tenke tankene ferdig. Ikke lur deg selv på en negativ måte. Ikke fortell deg selv at det du tenker er feil. Du må akseptere at tankene dine er deg"  



Jeg har akseptert det. Jeg har akseptert at tankene er mine. Jeg stopper dem ikke. Jeg unnskylder dem ikke. Jeg lar de strømme. Jeg tenker dem ferdig og er det noe jeg lurer på så spør jeg. Jeg grubler, jeg tenker, jeg realiserer. Jeg må akseptere meg selv. I morgen skal jeg til hjelpen min igjen. Det er rart, men jeg gleder meg. Jeg håper også jeg får sett han først, for det er så fint når jeg kommer til hjelpen lykkelig og tilfreds for da får jeg dyrket det positive. Jeg snakker om meg. Jeg snakker om han. Vi snakker sammen. Hun forteller meg om vitenskapen og hun gir meg tips. Tips til hvordan jeg kan leve bedre. Vi ler, vi smiler og vi gråter. Litt. Men det er gode tårer. Som regel. Fra nå av skal jeg være positiv. Fra nå av skal jeg tenke godt om meg selv. Fra nå av skal jeg bare skrive om de fine tingene. Jeg skal sette ord på de tingene som gjør meg glad og heller finne finere ord om dem. Jeg skal skrive meg bort fra det onde.

Nå fikk jeg følelsen av at jeg hadde skrevet dette før.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits