face your fear

Jeg skjelver enda. Fire timer etterpå. Overlevelsesinnstinktet mitt slo inn og jeg gjemte meg. Så fort jeg kunne. Kastet alt jeg hadde i armene som kunne hemme meg. Bare vesken min igjen på armen. Hadde han snakket til meg vet jeg akkurat hva jeg hadde gjort. Jeg hadde slått han. Slått han så hardt jeg kunne. Slik at han kunne føle en brøkdel av den smerten han har påført meg. Jeg ble likblek. Hjertet mitt hamret i brystet og jeg kjente stikkende spyd som skar seg gjennom meg. Det var som om bena mine sviktet under meg og jeg ble målløs. Øynene mine vrengte seg og ansiktet anstrengte seg så fælt for å se normalt ut. Jeg lurer på om noen så frykten i øynene mine. 



I det jeg la meg ned i sengen, etter at mamma hadde gått ned, pustet jeg tungt ut og tårene kom trengende på. Jeg gråt for første gang på mange uker. Gråt ut alle følelsene som strømmet på i det øyeblikket. Det korte øyeblikket jeg så han. 

2 kommentarer

Lærry

18.09.2012 kl.00:03

Bra bilder og veldig godt skrevet, det er utrolig bra hvordan du ordlegger deg :)

Dreamer

18.09.2012 kl.00:04

Lærry: Tusen takk :)

Skriv en ny kommentar

hits