black and white

Jeg har begynt å skrive sangtekster. I stede for å skrive det ut her. Til helgen har jeg min første kveld uten noen planer. Men jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre noe. Jeg er i ferd med å lukke meg. Det er som om jeg har fått en diagnose. En sykdom. Legene trodde de kunne kurere den, men nå har noe uventet oppstått. Tilbakeslag. Nå er tilstanden kritisk. Jeg er lammet. Jeg snakker ikke. Jeg bare lar tårene trille. Som store krystaller drypper de nedover kinnene mine. De er tunge og våte. De treffer arket og gjør det bløtt. Store våte flekker dekker tegningen jeg akkurat har tegnet. Tilbakeslag. Et slag i motsatt retning. Jeg forbanner den dagen demonen inntok kroppen min. Jeg tegnet den. Jeg ble redd. Rev arket i tusen biter. Raserte alt rundt meg. Jeg skal ikke på skolen i morgen. Jeg orker ikke tanken på å måtte klistre på meg et smil og nok en gang bli minnet på at jeg ikke har gjort leksene mine siden jeg startet. Jeg har såvidt lest i bøkene. Jeg har åpnet dem, men jeg vet ikke hva som står der. Jeg har ikke satt navnet mitt på dem fordi jeg ikke tror jeg kommer til å ha de stort lenger. Jeg flykter. 

Én kommentar

sad

19.09.2012 kl.08:50

jeg skal fortelle deg en hemmelighet nora... det blir bedre

Skriv en ny kommentar

hits