i dont know where im going, but im going. are you coming with me?



Jeg må forandre på noe. Jeg må forandre på rommet mitt slik at jeg tør å sove her igjen. Jeg sover med mamma i ukedagene og håper jeg ikke trenger å sove på mitt eget rom i helgene. Jeg må lage meg en oase. En oase som ikke minner meg om alle de timene jeg lå der alene. Sammenkrøket i sengen min. Helt alene. Jeg må gjøre slik at jeg ikke kan se resten av rommet. Jeg må henge opp stoffer, tyll i taket med små stjerner som omkranser meg. Jeg må lage min egen lille sone der det bare er fred. Fred slik at jeg får sove. Slik at jeg kan tørre å sove alene igjen. For å sove alene nå gir meg frysninger. Grøssninger. Jeg har lagt meg tidlig hver eneste kveld. Jeg har sovnet med et smil om munnen. All kjærligheten gjør meg søvning, men det er ikke noe negativt. Det er det fineste i livet mitt nå. Jeg får sove. Jeg sover hele natten. Jeg har ikke onde drømmer. Jeg tør å sove, jeg tør å gi meg hen til natten og la den bre over seg sitt tunge og søvndyssige slør. 



Jeg er lykkelig nå. Jeg har han. Jeg har han som gjør meg så lykkelig. Det har vart i tre måneder. Tre måneder uten stopp.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits