from now on our troubles will be miles away



Jeg skriver skjelden når jeg er lykkelig. Da har jeg ikke så mye å skrive om. For det er ikke noe jeg vil skrive ut, jeg vil ha lykken i meg. Jeg vil at den skal være der for all tid. Men jeg vil skrive om denne fine tiden. For et år siden var jeg alene. Helt alene. Men jeg hadde ikke de samme bekymringene som jeg hadde for et år siden. For et år siden bekymret jeg meg over små hverdagslige ting. Nå er det store ting. Men det er stor ting jeg er nødt til å ta til takke med. Jeg må ta til takke med at skolen ikke går som jeg hadde planlagt i alle år. Jeg må erkjenne at karakterene mine ikke kommer til å være så fine og glittrende som jeg hadde planlagt. Men de kan glitre på sin måte. De står der i hvert fall. De er der. Jeg har fullført. Jeg vet ikke om jeg kommer til å være fornøyd, men jeg må tenke at hverdagen er blitt som den er og det er ingenting jeg kan gjøre med den. Men jeg har fått tilbake livet. Tanken om at jeg har mistet meg selv gjør ikke så vondt lenger, for jeg kommer meg nærmere og nærmere det mennesket jeg tidligere var. Jeg har blitt fylt med lykke. Lykke og selvtillit. Mer enn noen gang. Jeg tror på karma. Jeg tror at de som gjør onde ting blir straffet. Jeg tror at jeg uten tvil kan se mot en svært lysere tid. En tid med varme, kjærlighet og verdsettelse. Julen gjør det ikke mindre verdt å leve. All gleden, all den positive stressen i gatene. Julegavehandling, iskalde gater med varme smil som ikke gjør det fult så kaldt, venner og bekjente som samler seg rundt peisen på kvelden og familier som elsker hverandre. Viser hverandre at alle betyr noe. Godheten i fremmede. 



Jeg har villet beskrive de små og fine tingene jeg omgir meg med hver dag. Når jeg lukker opp døren om morgenen, når jeg skal på skolen, kjenner jeg den iskalde og stikkende luften på kinnene mine. Luen godt trukket over ørene og skjerfet tullet rundt halsen går jeg ned trappen. Når skoene mine treffer grusen kommer den fine lyden. Den litt knasende lyden av is og snø. Den myke følelsen som samtidig er hard. Luften av renhet. Det hvite landskapet. Alle lysene. Bilene som kjører forbi og den knasende lyden fra dekkene. Den fine musikken i ørene mine. Julesanger. Juleduft. Mørke og stjerneklare kvelder. 



Samtidig som jeg har hatt et forferdelig slitsomt år, kan jeg se meg tilbake å smile. De siste månedene har gjort året til verdt å leve. Jeg er sterkere enn noen gang før. Jeg føler at jeg kan klare alt, alt jeg setter hjertet mitt til å gjøre. Jeg er hel igjen.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits